Vel gjennomtenkt impulskjøp...

[Tore Robert Klerud]

Hallo der ute. For de av dere som ikke er allergiske mot alt annet enn Mercedes:

 

Midt på 70-tallet, da jeg var fem-seks år gammel, kjøpte min yngste onkel en bil som allerede da var rimelig uvanlig. Det var en 1963 Sunbeam Alpine toseters roadster, som han visstnok fikk kjøpt grisebillig av en fyr som hadde begynt å restaurere den. Husker at bilen var halvferdig grunnet til lakkering da han hentet den, og kjørbar - om enn noe demontert. Jeg tilbragte tilsammen MANGE uker bak rattet i den bilen i garasjen hos onkel, som den gang bodde hjemme på gården hos mormor og morfar, og selv om onkel aldri kom i gang med å gjøre ferdig bilen så hadde han planer om "en gang" å gjøre det.

 

Min første kjøretur i åpen bil fikk jeg en halvsur aprildag i 1979 eller 1980, da onkel en liten stund hadde skilter på bilen og skulle kjøre for å fylle bensin på den. Selv om bilen ikke så ut med grunningsfarge og flere års støvlag var det en opplevelse jeg aldri glemmer.

 

Årene gikk, onkel giftet seg, kjøpte seg egen gård, og fikk mer enn nok annet å tenke på. Den gamle bilen levde en trist tilværelse i en gammel låve med jordgulv. Den rustet som bare en engelsk bil kan ruste, onkel fikk dårlig samvittighet, satte igang og fikk sveiset den opp, men rakk aldri å gjøre den ferdig før den ble stående igjen. Dermed begynte den å ruste på nytt, og onkel rakk å få sveiset den opp for andre gang før han dessverre døde av kreft for noen år siden. Deretter ble bilen igjen stående, og ikke behandlet med særlig respekt. For fire-fem år siden fikk jeg vite at tante skulle selge, jeg meldte min interesse for å kjøpe den for å restaurere den og holde den "i slekta", vi ble enige om pris, og alt var greit. Helt til hun angret noen dager senere, og ville beholde den selv.

 

Før helgen fikk jeg vite at bilen var solgt, da hun ringte meg for å spørre hva hun kunne forlange for den. Noe overrasket sa jeg at jeg trodde den prisen vi i sin tid var enige om, 10.000 kroner, ville være en riktig "symbolsk sum", da det i realiteten er en etterhvert ukomplett bil hvor ALT må gjøres. Og la til at jeg selvsagt fremdeles var interessert i å kjøpe den, ettersom den har så stor affeksjonsverdi for meg. Det var imidlertid for sent, avtalen med kjøper var inngått, det var visst bare prisen som gjensto.

 

For å gjøre en lang historie kort: I helgen mailet jeg mine gamle kontakter i Rootes-klubben, som jeg snakket med forrige gang jeg trodde jeg hadde kjøpt bilen, og som også husket den fra min onkel hadde vært medlem der i "gamle dager". Med deres hjelp fant jeg frem til karen som hadde kjøpt bilen. I går reiste jeg hjem til ham for å se på den, og ble tatt imot på en fantastisk hyggelig måte. Han hadde også kjent til både bilen og min onkel fra mange år tilbake, og hadde kjøpt bilen for å redde den fra totalt forfall. Han solgte den mer enn gjerne videre til meg, og dermed har jeg nå - i en alder av 41 år - blitt eier av min første engelske bil, som jeg opplevde min første cabriolet-tur med for 30 år siden.

 

Sjekket med diverse kilder på nett i dag, og har funnet ut at bilen ikke er en 63-modell, men er produsert den 27. april 1961, og den er etter alt å dømme også en av relativt få som ble solgt nye i Norge. Har en ørliten drøm om å kunne feire 50-årsjubileet neste år med å kjøre en tur, men står foran en del STORE utfordringer for at det skal la seg gjøre. Uansett, onkels gamle bil er endelig, etter ca. 35 år, igjen på "bedringens vei". Det er det viktigste.

 

Etter å ha ligget våken i to netter måtte jeg bare dele dette med de av dere som muligens synes slike greier er like gøy som jeg selv synes. Hvis noen av dere ved en tilfeldighet skulle sitte på noe kunnskap eller erfaringer med noe så sært som denne bilen her så er dere hjertelig velkommen til å ta kontakt...

 

MVH Tore

[Knut G]

Gratulerer med bilen, kom med bilder.

Svigers har en slik en, og de er som du sier sjeldne.

Men den er meget tøff

 

[Tore Robert Klerud]

Jammen, denna bilen kjøpte du jo i 2005? Eller er det en annen?

 

 

For fire-fem år siden fikk jeg vite at tante skulle selge, jeg meldte min interesse for å kjøpe den for å restaurere den og holde den "i slekta", vi ble enige om pris, og alt var greit. Helt til hun angret noen dager senere, og ville beholde den selv.

 

Før helgen fikk jeg vite at bilen var solgt, da hun ringte meg for å spørre hva hun kunne forlange for den. Noe overrasket sa jeg at jeg trodde den prisen vi i sin tid var enige om, 10.000 kroner, ville være en riktig "symbolsk sum", da det i realiteten er en etterhvert ukomplett bil hvor ALT må gjøres. Og la til at jeg selvsagt fremdeles var interessert i å kjøpe den, ettersom den har så stor affeksjonsverdi for meg. Det var imidlertid for sent, avtalen med kjøper var inngått, det var visst bare prisen som gjensto.

 

En god bil kan ikke kjøpes for ofte. Nå har jeg i hvertfall både betalt den og fått den hjem i garasjen. Så langt kom jeg aldri sist. Og det er en annen selger enn for fem år siden, ergo håper jeg at det ikke får gått galt denne gangen... 

 

MVH Tore

[Tore Robert Klerud]

http://www.mbentusiastklubb.com/smf/index.php?topic=6501.0

 

Ser også at det var en 61 modell i 2005

 

Rart. Da har jeg altså funnet ut det en gang før også, men glemt det i mellomtiden. Onkel benevnte alltid bilen som en 63-modell.

 

Bra at noen har god hukommelse.

 

MVH Tore

[Tore Robert Klerud]

Noen dårlige mobilbilder av bilen etter at den kom hjem i garasjen. Husk at noe av grunningen og lakkforberedelsene du ser på disse bildene er gjort av han som eide bilen før onkel, altså fra ca. 1975 eller tidligere. Snakk om "avstannat objekt"... 

 

 

 

 

 

MVH Tore

[Knut G]

Hm ja ja du har nå litt av en jobb fremfor deg da.

Men kommer du i mål med denne får du deg en sjelden, men meget flott bil. 

[A.H]

Av ren nyskjerrighet , hvor mange biler har du i så bra stand at de faktisk kan kjøres med?

[Tore Robert Klerud]

Av ren nyskjerrighet , hvor mange biler har du i så bra stand at de faktisk kan kjøres med?

 

Ikke så mange. Bruksbilen, selvsagt, pluss Capricen, Corvetten og 76 Eldorado cabben er på skilter og klare til bruk. Porschen mangler en bremseservice pluss å bli gammel nok til å få skilter. S-klassen og den gamle 123-bilen trenger henholdsvis å få byttet tenningslåsen og å bli ferdig hos lakkereren. Audien trenger en liten ventiljustering, men er strengt tatt kjørbar selv om den tikker litt. Resten er i varierende grad av prosjekt-status.

 

MVH tore

[Knut G]

Snakket litt med svigerfar og viste han bildene av bilen din. Han hadde da følgende kommentar:

Meget bra utgangspunkt, det groveste arbeidet er gjort.

Lykke til med knall bil.

Litt bilder på hvordan den skal bli

 

 

 

[Tore Robert Klerud]

Takk for det, Knut!

 

Joda, det grøvste er nok gjort. Men jeg grøsser litt ved tanke på at selv om noe av karosserijobben er gjort både en og to ganger etter at onkel kjøpte den rundt 1975, så er det også noe grunning (og sikkert en del sparkel) der som var slik allerede den gangen han hentet den. Må nok gås rimelig grundig igjennom før den tas videre på veien mot lakk.

 

Men for all del, det skal bli bil av den. Hils svigerfar og takk så mye, mulig jeg kommer til å treffe på ham gjennom Rootes-klubben!

 

MVH Tore