Sven Håkon

Det ser riktig ut, og pleier vanligvis ikke å være mer tildekket enn dette.

Kjedelige greier! Med fare for å fremstå som en besserwisser; Dette bekrefter paranoiaen min om å aldri ha noe liggende synlig i kupeen når jeg parkerer..

Ok, jeg er med på at dette kanskje ikke er en vaskekte Mercedes, men da denne bilen ble produsert var fortsatt Smart et samarbeidsprosjekt mellom Mercedes-Benz og klokkeprodusenten Swatch. Min nyeste ervervelse er derfor minst 50% Mercedes, så jeg tar sjansen på å dele litt info om den her. Skjønt, bil og bil - det er ikke mye igjen av den originale Smart Fortwo her; Hverken dører, tak eller frontrute har de kostet på denne raringen. Hele 2000 biler ble produsert, hvorav min er nummer 759. Ryktene sier at de var riiiiimelig tungsolgte, all den tid de kostet tregangen av en standard Smart, og nevnte jeg at de hverken hadde tak eller frontrute? Jeg mener ikke at de har avtagbart tak, de kom helt uten tak. Med det som salgspremiss utelukket de jo en god del kjøpere, og med en relativt høy utsalgspris luket de bort mesteparten av raringene som kunne vært interessert på tross av dette. Min bil ble importert til Norge da den var tre år gammel, og basert på skiltet antar jeg at de tre første årene her til lands ble tilbrakt i en garasje i Rogaland. Deretter ble den kjøpt av en enda større optimist som bodde i Bergen, som hadde den frem til jeg overtok den for et par uker siden. Gitt at den har tilbrakt 17 av sine 21 år på Vestlandet har den følgelig ikke mange kilometer bak seg, så jeg fikk æren av å runde 9000km på vei hjem etter å ha plukket den opp. Turen fra Bergen til Odal'n var en opplevelse - især regnbygene jeg møtte. Det er utrolig hvor mye regndråper kan svi på en kald nese og kinn i 80km/h. Og når vi snakker om fart; Visstnok er toppfarten på denne 800kg tunge farkosten 135km/h, men det nekter jeg å tro at mange har utforsket noe særlig. Under 50km/h er den ganske hyggelig, om enn trekkfull, og da går det til og med an å høre på musikk om du vil det (jada, den har "Sound Package"), men dess høyere hastigheten blir over det, dess mindre sosial fremstår bilen - ved 90km/h endres det fullstendig, fra "akseptabelt, men litt voldsomt" til "fullstendig kaos!" Jeg benyttet anledningen til å besøke slekt og venner i Sogn for å få summet meg litt og unngå det verste sommerværet, så det ble tre etapper i stedet for én. Heldigvis kommer bilen med innebygd trekk, noe som viste seg å være utrolig nyttig da jeg var innom i Fjærland og opplevde syndefloden. Jeg har ikke så mange planer for bilen, annet enn å kjøre den litt for å minnes på hvor komfortable vanlige biler faktisk er. Det var nok et litt impulsivt kjøp, av typen "dæven, de der husker jeg godt fra da de kom" til "når i schvarte får jeg muligheten igjen?!" Det sies at motoren har blitt snust på av Smarts hus-tuner Brabus, men det står det ikke noe om noe sted på selve bilen. Et hint om at det er en høyytelsesmotor pakket inn her finnes dog i bensinlokket, hvor det står en streng instruks om å kun fylle 98 oktan. Jeg var redd jeg hadde driti meg ut litt der jeg stod med nesten tom tank i en liten vestlandsbygd som kun hadde 95 å tilby, da jeg sjekket Refuel-appen og fant ut at det var ganske mange mil til nærmeste stasjon med riktig suppe i pumpa. Men pytt, når bilen nesten ikke bruker drivstoff så er det jo ikke noe problem, så vi kom oss hjem uten hjelp. Vel hjemme var det jo på sin plass med en vask, men det ble jo enda en ny opplevelse - greit nok at bilen er bygget for å tåle vann i interiøret, men jeg har ikke tenkt å teste det med vilje! Men, med litt taktisk bruk av høytrykkspyleren og litt ekstra tørkehåndklær klare så kom vi i mål. Håper bare det blir lenge til den kjøres i regnvær igjen..

Etter å ha stått og slappet av et par uker så pådro bilen seg en god gammaldags fusk. Tomgang var ujevn, og akselerasjonen føltes "klumpete", særlig under pådrag ved lavt turtall. Først håpet (og trodde) jeg at ville gå seg til, men etter et par-tre mils kjøring ble det klart at det måtte nærmere undersøkelser til. Jeg fikk et tips om å starte med tennpluggene, og etter å ha sjekket og renset dem malte den nok en gang som en fornøyd katte. Pluggene som stod i så relativt gamle ut, og var av typen Bosch W5DC0. "Alle" sier at det er NGK BP6ES som skal brukes på disse bilene, så i dag ble det byttet til nye slike. En høyst subjektiv opplevelse før og etter skiftet av plugger er at bilen starter enklere og sviver jevnere; Før jeg byttet (men etter å ha renset de gamle pluggene) sveiv den jevnt, men det føltes som om en sylinder tidvis ikke fyrte som den skulle. Etter skiftet til nye plugger er dette borte. Men, har jeg fikset et symptom eller en sykdom? Slikt er vanskelig å vite, og ofte er det jo ikke bare én ting som hverken er det ene eller det andre. Planen er i hvert fall å kjøre med de nye pluggene men ellers uten å endre noe annet, for så å sjekke status etter en liten stund. Alle de gamle pluggene så rimelig tilsotet ut, noe som visstnok skal bety at bilen går med for rik blanding. Jeg fyller kun 98 oktan på den nå, men er ikke kjent med hva forrige eier brukte. Dog vet jeg at det ble brukt 95 oktan mens den var i Nederland, så muligens er det litt overgangsproblemer involvert også. Gleden med gammel bil er mangefasettert 😄 For de spesielt interesserte følger to videoer av oppstart og tomgang; Først med gamle (dog rensede) plugger: Deretter etter å ha skiftet til nye plugger:

Har et sett som stod på en B250e da vi kjøpte den - vet ikkeno om dem annet enn at felgene er uoriginale og dekkene fortsatt har litt mønster. Jeg har planer om å gå over til originalfelger, så derfor tenkte jeg å selge disse. Kom med bud om det er interessant. De står i Nord-Odal, ca en time nord for Oslo.

Til å være 60 år gammel så kjører den helt enormt bra - men sammenlignet med en helt moderne bil så er det mye mer bilkjøring; Styringen er det biljournalister ville kalt "vag" rundt senter, så den krever en sjåfør som følger med og korrigerer underveis. Og riktignok funker fjerde gir finfint fra 50km/t til toppfart, men første og andre er såpass korte at det knapt er bruk for dem, i hvert fall ikke begge. Å gire ned for å eksempelvis kjøre forbi er nesten ikke noe poeng, all den tid det stort sett bare er lydbildet som endres - og det i såpass stort monn at du gjerne skremmes fra å prøve å kjøre forbi (eller hva du nå hadde intensjon om). Og det med lyd er jo naturligvis også annerledes enn på en moderne bil; Her høres motor, vei og vindsus i mye større grad enn vi har blitt vant til med årene, men det har heldigvis ikke så mye å si med norske fartsgrenser - opp til hastigheter oppunder 100km/t er den deilig og avslappende å cruise med, og inspirerer til å nyte tur og natur i mye større grad enn mer kjøreglade (les: moderne) doninger. Men, all flåsing til side; Bilen kjører utrolig bra, er relativt lettkjørt og følger moderne trafikk uten problemer. Som jeg antyder over så er det selvsagt ting som følges gammeldags, men det er vel ingen som kjøper en 66-modell uten å forvente det

Første langtur med norske skilter ble gjennomført (eller, egentlig startet, siden vi ikke er hjemme ennå) i går; Turen gikk til hytta i Lærdal, via Hallingdal og Hemsedalsfjellet.

Akkurat det med å "ta en fot i bakken" og faktisk få sett over ting ser jeg på som positivt selv også, så sånn sett er det greit å beholde det som det er. Med det sagt passer det jo aldri når noe dukker opp, ei heller fristene for kontrollen 😄 Med tanke på at bilen er urestaurert og i forbausende original stand tenker jeg at den er et dårlig utgangspunkt for ombygging, det passer bedre til en bil som er totalrestaurert (hvor alt det originale er byttet ut med nytt) etter min mening.

Ikke akkurat, men jeg kom ikke på muligheten for å få den registrert som bevaringsverdig før på slutten av kontrollen, og da tok jeg ikke sjansen på å komplisere noe som så ut til å gå riktig vei... Har du fått det gjort selv på din(e) bil(er)?

Og der var bilen også offisielt norsk! 🥳 Første ledige time for kontroll (sånn i "umiddelbar nærhet") var i Drøbak, så i går ble det en halvannen times kjøretur hver vei for å få inspisert og forhåpentligvis godkjent bilen for bruk i Norge. Kontrollanten gikk gjennom bilen litt sånn tilfeldig etter min mening; Han tok en bremsetest, men sjekket ikke lys eller andre ting, heiste bilen opp og tok så vidt på bremsene bak, stusset litt over de snedige eksoshalene (som peker ned med falske kromrør ut bak), før bilen igjen ble heist ned og kontrolløren hang seg opp i at noen av sifrene i rammenummeret var vanskelig å ta bilde av. Jeg ble satt til å pusse litt på sistnevnte med tildelt smergelpapir, og etter hvert så det greit nok ut til at han tok sjansen på å sende bildene til sentral godkjenning. Etter et par litt anspente timer, hvor det etter min mening var mest fokus på alt som kunne være eller gå galt, ble jeg til slutt sendt ut for å vente på melding i Digipost, som enten gav meg tommel opp eller ned. Dette gikk heldigvis lynraskt, og fem minutter senere var jeg inne ved skranken og ventet på å få fullført prosessen. Alt gikk med andre ord bra, og nå er bilen godkjent for bruk her til lands, i det minste helt frem til første EU-kontroll om ett år 🤩 Det ble en del henging og slenging i kontrollhallen mens godkjenningen pågikk: Men etter et par timer her inne, samt noen minutter inne ved skranken, fikk jeg utdelt midlertidig vognkort og kunne flashe de nyinnkjøpte skiltene! Så bare det hjemover igjen, før den nok en gang ble satt tilbake på låven i påvente av nye eventyr: PS: Nummeret er tidsriktig for Stavanger i 1966, ikke bare et hint til bilen i seg selv.

Wow! 🤩

Må minst ha 6.3-liter for å få hjem de plankene der ja!

Takk! Og ja, jeg er sjukt imponert over forbruket selv også! Usikker på om det hadde noe å si, men det var betydelig lavere forbruk etter å ha tanket 98 sammenlignet med 95 oktan..

Sant nok, mente bare at det fortsatt er en drøss med komponenter (og det folk er mest redd for av alt; ledninger+koblinger) under her!