Sven Håkon

Ingen erfaring med likt tilfelle som ditt, men det er antakelig forsterkeren din som er defekt.

Ringen ruster ofte bort ja 👍

Jeg har kjørt med flere av de siste generasjonene av ContiSport fra Continental, og er superfornøyd med både komfort og sportslighet i disse. Dersom du ønsker mer komfort bør du se etter dekk med mykere gummiblanding, eventuelt dekk spesifikt laget for elbiler (som har lav rullemotstand og følgelig støynivå).

Jepp, den gamle luringen min er på besøk, etter at dagens eier fikk seg ny bil (GLC coupé) 👍 Fremtiden er foreløpig litt uklar for den, men den imponerer fortsatt på tross ca 525Kkm på telleverket!

Ikke sant! Vi har bare hatt vår siden april, men foreløpig er det utelukkende tomler opp - den er alltid klar, og klar for det meste! Vårt behov for bil dekkes langt over 90% av denne, på tross av lang pendlevei og at vi er bosatt midt i ingensteds 😄

Har helt glemt å nevne en annen forberedende aktivitet før vinterværet på denne; For et par uker siden gikk jeg over hele bilen med en ettstegs-korrigering, før den fikk en keramisk lakkbeskyttelse. Rart hva man finner på å gjøre med bilen det ikke skulle være så nøye med, men selv om jeg ikke har så store planer for den (en av fordelene med å kjøpe en ferdig fullutstyrt bil kanskje) liker jeg å holde ting i orden. Lakken var i utgangspunktet i god stand all den tid bilen bare har rullet drøye 50Kkm, men 10 års bruk hadde likevel resultert i at den var ganske oksidert. Jeg er heeelt amatør når det gjelder bilpleie, men husker heldigvis fortsatt en god del fra en læringsøkt jeg hadde sammen med @Rudi på 211en min for mange herrens år siden, og tok meg sågar tid til en uformell 50-50 på panseret for å se potensialet i det kommende arbeidet. Jeg har fortsatt maskinen jeg kjøpte etter tips fra Rudi, og kjøpte inn et sett med korrigerende guffe og tilhørende pads som jeg prøvde meg frem med. Settet kommer med 3 steg som starter "grovt" og blir progressivt finere og finere, men etter å ha testet litt fant jeg ut at det ikke var behov for mer enn den fineste polishen for å oppnå resultatet jeg var ute etter. Målet var ikke å få "ny" bil, men snarere å få bort oksidering og swirls - det er med andre ord fortsatt enkelte riper og dypere merker her og der, men ikke noe man legger merke til foruten ved en detailer-inspeksjon 😄 Merk; venstre side på bildet over er ikke ferdig jobbet, men bildet viser hvor oksidert lakken var før jeg startet. Jeg gikk forresten over hele bilen med clay før korrigering, og før den tid også noen runder med kjemi. Jeg brukte pads og polish fra King Carthur, som funket mer enn bra nok for min del. Som med all polish jeg noengang har brukt var den litt seig å fjerne restene av, men pytt.. Maskinen er en enkel maskin fra Einhell, som er sterk og god, men har sjukt irriterende plassering av knappene for å justere på styrken! B-Klassen er ikke så stor, men jammen måtte jeg ha stol for å rekke opp til midten av taket! En av kattene stakk innom og satte spor (bokstavlig talt) i arbeidet mitt: Etter fullført polering var jeg godt fornøyd med resultatet, og inspiserte bilen før keramisk coating: Jeg brukte en ettstegs coating fra GYEON på denne bilen. Tidligere har jeg brukt en tostegs coating på Cabrioleten og en annen ettstegs coating på CLSen fra samme produsent, så jeg gikk for det jeg kjente kan man si. Glemte å ta bilder før og etter, men dybden i lakken oppleves hakket vassere etter coating, og i tillegg får man den deilige hydrofobiske effekten som jeg håper skal lette arbeidet med å holde bilen noenlunde ren gjennom vinteren - her et bilde fra turen til Oslo i regnværet noen dager etter coating:

Da vi kjøpte denne bilen stod den på noen grelle, uoriginale 16" vinterfelger, med piggfrie vinterdekk fra da bilen var ny - de hadde i grunnen masse mønster igjen, så det kan hende at de hadde funket på Jæren hvor bilen kom fra, men vi tok ikke sjansen på dette i Odal'n hvor vi bor nå. Vi skulle med andre ord ha nye vinterdekk når den tid kom, det var husholdningen enig om. Jeg hadde i tillegg en personlig agenda om å få tak i originale felger samtidig, og da ble det tydelig at det lønner seg å ha en "ukurant" (eller mer riktig: uelsket) bilmodell; Perfekte, om enn brukte, felger kostet den nette sum av 1200kr på Finn.no, og da var til og med dekktrykkssensorene fortsatt montert! Til disse falt valget på et nytt sett med Conti VinterContact 8, bestilt fra den lokale dekkpusheren. I helgen som var fikk jeg omsider tid til å montere dem på bilen, og ble umiddelbart påminnet hvor mye komfort som faktisk gjemmer seg i hjulene; At en stutt og stiv liten sak som dette kunne være så komfortabel å kjøre hadde jeg aldri forventet! Lydløst og mykt triller den nå avgårde uten sporing eller uønsket støy. Og joda, selv om det selvfølgelig ser kulere ut med 18"-hjulene sommersettet består av, så synes jeg faktisk at disse standard 16"-hjulene kler bilen utrolig godt også. Til våren må dog også nevnte sommerhjul bekles med ny gummi, for også der er to av dekkene fra produksjonsår 🤯 En rask vask i forbindelse med dekkskiftet; Prøveturen gikk til den lokale benser'n for å korrigere lufttrykk og fylle diesel:

Årets sesong for denne lille rakkeren ble ikke så lang - eller, det mer riktige å si er vel at jeg ikke fant så mange muligheter til å bruke den.. Dels fordi været har vært utrolig skiftende, og dels fordi min bedre(?) halvdel ikke akkurat syntes at en Crossblade var tidenes bil og foreløpig ikke en gang har prøvd å sitte i den. ☹️ Uansett er jeg glad for å ha den, for makan til gledesspreder og samtalestarter har jeg aldri vært borti før. Alle - og da mener jeg alle - som har sett den blir umiddelbart fascinert og lurer på hva-i-alle-dager-det-her-er, og blir, etter å ha lært mer om den (og særlig den "manglende" frontruten av en eller annen grunn), enda mer himmelfalne over å høre at jeg kjørte den hjem fra Bergen (jeg bor 600km derfra). Jeg håper å få tatt turen til Motormuseet i Degernes med den til neste sesong, noe jeg hadde planlagt å gjøre med samboeren helt til jeg fant ut at hun hatet denne bilen... Jeg kjørte den til butikken på en fin høstdag for et par uker siden, og i 6 grader pluss ble jeg straks påminnet at jeg tidligere fant ut at alt under 20 grader fort kunne føles litt kjølig. Isen og fløten jeg var utsendt for å kjøpe holdt seg i det minste kaldt på vei hjemover. Den står fortsatt påregistrert, men etter å omsider ha funnet et trekk som passer denne litt uvanlige formen lurer jeg på om jeg skal ta det som et hint, innse at sommeren er over og parkere den for vinteren. Jeg er litt usikker på om trekket er nok til å holde musene ute, men hvis ikke får vi håpe at de lukkede dørene gjør det...

Det ser riktig ut, og pleier vanligvis ikke å være mer tildekket enn dette.

Kjedelige greier! Med fare for å fremstå som en besserwisser; Dette bekrefter paranoiaen min om å aldri ha noe liggende synlig i kupeen når jeg parkerer..

Ok, jeg er med på at dette kanskje ikke er en vaskekte Mercedes, men da denne bilen ble produsert var fortsatt Smart et samarbeidsprosjekt mellom Mercedes-Benz og klokkeprodusenten Swatch. Min nyeste ervervelse er derfor minst 50% Mercedes, så jeg tar sjansen på å dele litt info om den her. Skjønt, bil og bil - det er ikke mye igjen av den originale Smart Fortwo her; Hverken dører, tak eller frontrute har de kostet på denne raringen. Hele 2000 biler ble produsert, hvorav min er nummer 759. Ryktene sier at de var riiiiimelig tungsolgte, all den tid de kostet tregangen av en standard Smart, og nevnte jeg at de hverken hadde tak eller frontrute? Jeg mener ikke at de har avtagbart tak, de kom helt uten tak. Med det som salgspremiss utelukket de jo en god del kjøpere, og med en relativt høy utsalgspris luket de bort mesteparten av raringene som kunne vært interessert på tross av dette. Min bil ble importert til Norge da den var tre år gammel, og basert på skiltet antar jeg at de tre første årene her til lands ble tilbrakt i en garasje i Rogaland. Deretter ble den kjøpt av en enda større optimist som bodde i Bergen, som hadde den frem til jeg overtok den for et par uker siden. Gitt at den har tilbrakt 17 av sine 21 år på Vestlandet har den følgelig ikke mange kilometer bak seg, så jeg fikk æren av å runde 9000km på vei hjem etter å ha plukket den opp. Turen fra Bergen til Odal'n var en opplevelse - især regnbygene jeg møtte. Det er utrolig hvor mye regndråper kan svi på en kald nese og kinn i 80km/h. Og når vi snakker om fart; Visstnok er toppfarten på denne 800kg tunge farkosten 135km/h, men det nekter jeg å tro at mange har utforsket noe særlig. Under 50km/h er den ganske hyggelig, om enn trekkfull, og da går det til og med an å høre på musikk om du vil det (jada, den har "Sound Package"), men dess høyere hastigheten blir over det, dess mindre sosial fremstår bilen - ved 90km/h endres det fullstendig, fra "akseptabelt, men litt voldsomt" til "fullstendig kaos!" Jeg benyttet anledningen til å besøke slekt og venner i Sogn for å få summet meg litt og unngå det verste sommerværet, så det ble tre etapper i stedet for én. Heldigvis kommer bilen med innebygd trekk, noe som viste seg å være utrolig nyttig da jeg var innom i Fjærland og opplevde syndefloden. Jeg har ikke så mange planer for bilen, annet enn å kjøre den litt for å minnes på hvor komfortable vanlige biler faktisk er. Det var nok et litt impulsivt kjøp, av typen "dæven, de der husker jeg godt fra da de kom" til "når i schvarte får jeg muligheten igjen?!" Det sies at motoren har blitt snust på av Smarts hus-tuner Brabus, men det står det ikke noe om noe sted på selve bilen. Et hint om at det er en høyytelsesmotor pakket inn her finnes dog i bensinlokket, hvor det står en streng instruks om å kun fylle 98 oktan. Jeg var redd jeg hadde driti meg ut litt der jeg stod med nesten tom tank i en liten vestlandsbygd som kun hadde 95 å tilby, da jeg sjekket Refuel-appen og fant ut at det var ganske mange mil til nærmeste stasjon med riktig suppe i pumpa. Men pytt, når bilen nesten ikke bruker drivstoff så er det jo ikke noe problem, så vi kom oss hjem uten hjelp. Vel hjemme var det jo på sin plass med en vask, men det ble jo enda en ny opplevelse - greit nok at bilen er bygget for å tåle vann i interiøret, men jeg har ikke tenkt å teste det med vilje! Men, med litt taktisk bruk av høytrykkspyleren og litt ekstra tørkehåndklær klare så kom vi i mål. Håper bare det blir lenge til den kjøres i regnvær igjen..

Etter å ha stått og slappet av et par uker så pådro bilen seg en god gammaldags fusk. Tomgang var ujevn, og akselerasjonen føltes "klumpete", særlig under pådrag ved lavt turtall. Først håpet (og trodde) jeg at ville gå seg til, men etter et par-tre mils kjøring ble det klart at det måtte nærmere undersøkelser til. Jeg fikk et tips om å starte med tennpluggene, og etter å ha sjekket og renset dem malte den nok en gang som en fornøyd katte. Pluggene som stod i så relativt gamle ut, og var av typen Bosch W5DC0. "Alle" sier at det er NGK BP6ES som skal brukes på disse bilene, så i dag ble det byttet til nye slike. En høyst subjektiv opplevelse før og etter skiftet av plugger er at bilen starter enklere og sviver jevnere; Før jeg byttet (men etter å ha renset de gamle pluggene) sveiv den jevnt, men det føltes som om en sylinder tidvis ikke fyrte som den skulle. Etter skiftet til nye plugger er dette borte. Men, har jeg fikset et symptom eller en sykdom? Slikt er vanskelig å vite, og ofte er det jo ikke bare én ting som hverken er det ene eller det andre. Planen er i hvert fall å kjøre med de nye pluggene men ellers uten å endre noe annet, for så å sjekke status etter en liten stund. Alle de gamle pluggene så rimelig tilsotet ut, noe som visstnok skal bety at bilen går med for rik blanding. Jeg fyller kun 98 oktan på den nå, men er ikke kjent med hva forrige eier brukte. Dog vet jeg at det ble brukt 95 oktan mens den var i Nederland, så muligens er det litt overgangsproblemer involvert også. Gleden med gammel bil er mangefasettert 😄 For de spesielt interesserte følger to videoer av oppstart og tomgang; Først med gamle (dog rensede) plugger: Deretter etter å ha skiftet til nye plugger:

Har et sett som stod på en B250e da vi kjøpte den - vet ikkeno om dem annet enn at felgene er uoriginale og dekkene fortsatt har litt mønster. Jeg har planer om å gå over til originalfelger, så derfor tenkte jeg å selge disse. Kom med bud om det er interessant. De står i Nord-Odal, ca en time nord for Oslo.

Til å være 60 år gammel så kjører den helt enormt bra - men sammenlignet med en helt moderne bil så er det mye mer bilkjøring; Styringen er det biljournalister ville kalt "vag" rundt senter, så den krever en sjåfør som følger med og korrigerer underveis. Og riktignok funker fjerde gir finfint fra 50km/t til toppfart, men første og andre er såpass korte at det knapt er bruk for dem, i hvert fall ikke begge. Å gire ned for å eksempelvis kjøre forbi er nesten ikke noe poeng, all den tid det stort sett bare er lydbildet som endres - og det i såpass stort monn at du gjerne skremmes fra å prøve å kjøre forbi (eller hva du nå hadde intensjon om). Og det med lyd er jo naturligvis også annerledes enn på en moderne bil; Her høres motor, vei og vindsus i mye større grad enn vi har blitt vant til med årene, men det har heldigvis ikke så mye å si med norske fartsgrenser - opp til hastigheter oppunder 100km/t er den deilig og avslappende å cruise med, og inspirerer til å nyte tur og natur i mye større grad enn mer kjøreglade (les: moderne) doninger. Men, all flåsing til side; Bilen kjører utrolig bra, er relativt lettkjørt og følger moderne trafikk uten problemer. Som jeg antyder over så er det selvsagt ting som følges gammeldags, men det er vel ingen som kjøper en 66-modell uten å forvente det

Første langtur med norske skilter ble gjennomført (eller, egentlig startet, siden vi ikke er hjemme ennå) i går; Turen gikk til hytta i Lærdal, via Hallingdal og Hemsedalsfjellet.